Verdensgutta.blogspot.com

Galskap pa Maracana

2008-03-05T20:19:00.000-08:00

Fotballstadion Maracana i Rio de Janerio tar hundretusen tilskuere. Igar var det samlet 45 000 og selvfolgelig var verdensgutta pa plass. Det lokale laget Fluminense tok imot Arsenal fra Argentina til gruppespill i Libertadores Cup. Turneringen er Sor-Amerikas svar pa Champions League og stemningen var til a ta a fole pa.

-Dette er lidenskap. Brassene veit hva de holder pa med pa tribunen, sier en meget fornoyd Halvorsen etter kampen.

En svett reiseleder var ogsa meget tilfreds etter kampen:

-Legendarisk. Har ikke hatt sa store svetteringer siden The Voice-audition, forteller Jonna.

Hjemmelaget spilte rundt Arsenal og vant fortjent 6-0. En fantastisk opplevelse for verdensgutta. I morgen drar de videre mot store opplevelser pa den kjente oya Ihla Grande....

-Eventyrlige Rio de Janeiro

2008-03-04T15:27:00.000-08:00

Ordene tilhorer Anders Halvorsen, men de kunne like gjerne vert reiselederen sine. Det gikk ikke mange dagene for verdensgutta fant sin plass i en av klodens vakreste byer. De siste dagene har Jonna og Anders funnet roen blant interessante kropper pa Copacabana, mott Jesus og vert pa Sukkertoppen. Sistnevnte ble ikke reiselederen med pa. Jonna holdt seg nemlig sammen med Hussain og gjengen, mens Anders valgte den mer tradisjonelle turistbussen, etter den gode opplevelsen i Los Angeles;

-Jeg koser meg veldig i sightseeing-bussene. Trenger ikke ga sa mye. Det er trygt, greit og effektivt. Man tar alt i en fei, sier Anders Halvorsen.

Redaksjonen kan ogsa avslore at 25-aringen fra Brenna har brukt mer og mer tid alene rundt i Rio. Hva dette skyldes er usikkert, men reiselederen har en teori;

-Vi har fortsatt en meget god tone, sa tror ikke han er lei meg. Det jeg tror er at han har sett filmen City of God litt for mange ganger. Dere kjenner jo Anders- typen gar rundt a hilser pa alle. Personlig synes jeg det er like greit a ikke bli kjent med alle gutta i Brasil, sier en lettere nervos reiseleder.

I morgen drar verdensgutta til Maracana for a se fotballmatch- for de drar videre til den nydelige oya Ihla Grande pa torsdag. Alt for du fortsatt her pahttp://www.verdensgutta.blogspot.com/

Endelig i Brasil

2008-03-01T10:08:00.000-08:00

Verdensgutta landet i Sao Paulo for tre dager siden og tok den forste bussen nordover mot Rio de Janerio. De siste dagene er tilbragt i Niteroi- en bydel i Rio med like mange innbyggere som i Oslo. I Niteroi bor verdensgutta paa en seilerklubb, som Lars Eithun (tannlege og hjernen bak fotballprosjekt i Niteroi) fikset fra kontoret sitt i Tigerstaden.
-Det er alltid deilig aa kjenne personer med kontakter. Eithun trykket paa de rette knappene aa la oss like gjerne inn sammen med seilereliten i Brasil. Det varmer, sier reiselederen.

Anders og Jonna har ogsaa mott den legendariske KFUM-trion Massir, Hussain og Stian. Sammen dro gjengen paa fem til Copacabana aa badet og koste seg. De hadde blitt informert at det viktigste i Rio er aa ikke se ut som en Gringo. Forholdsregelene var tatt og alt av smykker, fine kler og haandkler ble lagt igjen paa rommet.
Redaksjonen traff gjengen paa stranda:
-Jeg folger selvfolgelig reglene her. Men om jeg ligger paa et haandkle eller ikke-tror jeg spiller liten rolle. Jeg er og blir den lengste gringoen i Rio de Janeiro, sier Jonna.
Anders liker ikke de uskrevne reglene like godt:
-Jeg er saa lei all sanden i reva. Det gaar jo ikke an aa ligge rett paa stranda.

Reaksjonen beklager at de ikke blir lagt ut personlige bilder fra Brasil(bortsett fra Charita). Grunnen er enkel. Kamera ligger godt gjemt under puta og vil nok ikke tas fram for ofte i denne byen- der for opplysningens skyld 11 personer ble drept bare i gaar.
.Dette er Charita. En lokal hyggelig jente verdensgutta ble kjent med. Hun hilser til alle dere gutter oppi kalde Norge!

Nytt håp for Brasil-besøk!

2008-02-24T20:43:00.000-08:00

Det var umulig for redaksjonen å få kontakt med verdensgutta, men ryktene skal ha det til at det fortsatt er muligheter for at de komme seg ned til Brasil. På telefon fra Oslo, forteller faren til Jonna hvordan sønnen og reiselederen har taklet situasjonen.

-Jeg snakket med Jonna igår. Det har vært en tøff dag, men slik jeg forstår ham er det muligheter for at de kommer seg på et nytt fly til Sao Paulo om to dager. Økonomisk sett er ikke dette gunstig, men det er den eneste muligheten, sier Esten Sæther.

Redaksjonen får også opplyst at gutta er i ok form på Casa Alianza i Ecuador og at de gjør at for å komme seg fortest mulig avgårde.

www.verdensgutta.blogspot.com holder dere fortløpende oppdatert.......

Anders nektes adgang til Brasil. Reiseleder raser!!

2008-02-24T19:57:00.000-08:00

Humøret var strålende etter tre fine uker i Ecuador og verdensgutta var klare for nye eventyr i Sør-Amerikas største land, Brasil. Men det tok ikke lang tid før feberen tok tak. Gutta ble bedt om å vise vaksinasjonskortet sitt i skranken. På grunn av store problemer med gul-feber i Sør-Amerika, slipper ikke Brasil inn noen som ikke kan vise gyldig gulfeber-vaksinasjon. Her startet turens nest største nedtur, etter bæsjebag-episoden. Anders Halvorsen (25!) hadde nemlig glemt å ta vaksinen. Redaksjonen treffer en sliten og oppgitt reiseleder, med alle sine egne vaksiner i orden, på flyplassen i Guayaquil.

-Dette er helt utrolig! Er det en som kunne glemt dette så er det Anders, sier Jonna og fortsetter:

-Neste gang må jeg vel sende lapp med hjem til Jarlos (red.anm faren til Anders) , og be han sjekke hvilke vaksiner sønnen har tatt- eventuelt ikke tatt.

Hovedpersonen selv har en litt annen oppfattning av hvem sin feil det er.

-Jeg tar ingen selvkritikk. Dette er fastlegen min sin feil. Det skal jo ikke være mulig, sier en gråtkvalt Halvorsen.

Da gutta trodde de aldri skulle få danse samba med lettkledde Brasilianske chikkas- fikk de beskjed fra en av flyselskapets ansatte at alt kan fikses med nok penger i Ecuador. I en bortgjemt avluke på flyplassen fikk Anders kjøpt et uekte gulfeber-stempel for 40 US dollar. I løpet av 20 min kom en lege til flyplassen med et utfylt vaksinasjonskort, stemplet 23.12.2007. Du er nemlig nødt til å vente ti dager etter du har tatt vaksinen før den er gyldig. Legen tok med andre ord ingen sjanser.

-Fint for Anders dette, men flyet er fortsatt i lufta på vei til Brasil med to ledige seter. Jeg ser ingen grunn til å juble av glede, avslutter Jonna.

Reiselederen fant også veien til Machu Picchu

2008-02-20T13:22:00.001-08:00

Jubelen fra Machu Picchu hadde ikke stilnet da gutta ankom rommet til reiselederen i Cusco. Jonna så seg nødt til å komme seg opp på fjellet han også.
-Jeg har betalt 7000 kroner ekstra for å komme meg til Peru. Det betalte jeg ikke for å ligge her alene på et forlatt hotell 3300 meter over havet, sier reiselederen.
Den nest siste dagen fant Jonna ut at det gikk an å komme seg til Machu Picchu på en dag. Tog og buss var fasiten. Jonna dro opp alene og hang med to tyskere som han fant tonen med.
-Tysken min er pinlig. Så jeg måtte ty til filmverden for å bli kompis. Gutta var fra Munchen. Og det er klart jeg sa at jeg akkurat hadde sett Munchen-filmen av Steven Spielberg. Etter det var vi som tre dråper vann, forteller reiselederen.

Jonna var like begeistret som Anders og Knut-Helge og fortalte villig bort opplevelsen til redaksjonen på togstasjonen.
-Jeg har sett en del på denne verdensreisen. Og jeg må bare si at Machu Picchu topper det hele. Stedet er bare helt utrolig!

I morgen drar verdensgutta tilbake til Guayaquil, Ecuador. Alt derfra får du selvfølgelig på www.verdensgutta.blogspot.com.

Anders og Knut-Helge nådde Machu Picchu!!

2008-02-20T12:42:00.000-08:00

Jonna lå med feber og mageproblemer på et hotell i Cusco, mens Anders og Knut-Helge fortsatte den firedager-lange turen mot Machu Picchu. Reiselederen var nødt til å forlate gutta på 3400 meter over havet.
-Det var vondt å se Jonna forlate oss. Han hadde det ikke godt og jeg ble nervøs da jeg i tillegg hørte at han skulle bli fraktet med hest nedover de bratte fjellene, sier Anders.
Senior Kanut tok rideturen med knusende ro:
-Så lenge unge Sæther greier å knipe igjen, så tror jeg dette skal gå veldig bra. Han er så lang at han subber bakken, ler Kanut.
Reiselederens lidelser ble fort glemt oppover de stupbratte fjellene. Gutta skulle helt opp til 4200 meter over havet, før de igjen satte kursen nedover mot Machu Picchu.
Knut-Helge kjente også høyden og byttet på å kaste opp og sette seg i den såkalte ”hockey`en” i turstien.

De var alene og normene for hvor de kunne sette seg på do var lagt igjen i Tigerstaden.
Tre dager senere og med flere tusen meter med trasking bak seg- kunne de endelig juble over å være på Machu Picchu. Et av verdens syv underverk!!

-Dette er en drøm. Helt fantastisk, sier Knut Helge med fortsatt litt spyrester på overleppa.
Moods of Norway-modellen var ikke sein med å komme med god ord han heller;
-Jeg som trodde den lokale Brenna-pipa på Mortensrud var høy. Mamma mia. Her har ikke faderen vært. Utrolig, avslutter 25-åringen.

Sykdom hindret reiselederen. Jonna på hest ned fra Andesfjellene

2008-02-20T12:27:00.000-08:00

Jeg ligger i soveposen og fryser. Ute blåser det. Mørket har lagt seg over Andesfjellet. Det er kaldt. Jeg våkner og sovner igjen. Sånn fortsetter det ti-tolv ganger, før jeg hører en villhest oppi fjellet. Jeg er pissetrengt. Fra sekken drar jeg opp I-poden og bruker den som lommelykt. Det er det eneste jeg har som likner en lommelykt. Den funker delvis. Pisset treffer litt av hvert før det til slutt treffer den kalde bakken. Her står jeg og pisser på et av Andesfjellene og samtidig er det er en ting som slår meg; Jeg er alene. Skjønt, kanskje ikke helt alene. I teltet et eller annet sted bak meg ligger den lokale turguiden og kokken og snorker i kor. Pannen min koker og magen gir fra seg lyder og lukter den bare gjør på 3500 meter over havet. Er drømmeturen over? Skal feberen sette en stopper for Machu Picchu- et av verdens syv underverker? Jeg vil så gjerne fortsette. Jeg vil så gjerne stå ved solporten å se utover Inkabyen på toppen av et av de vakre fjellene.

Tre timer senere våkner jeg. Med ett kjenner jeg suget etter vann. De tre vannflaskene mine er selvfølgelig tomme. Jeg svetter og fryser. Jeg har det vondt. Turguiden kommer inn i teltet og lurer på om jeg kan fortsette. Etter nattens krig er det ikke annet å gjøre enn å forlate Anders og Knut-Helge. Jeg blir satt på en hest og sendt nedover mot nærmeste sivilisasjon. Dårlige mage og hesterygg er en spennende kombinasjon….

Var Machu Picchu-drømmen over?

Paradiset Cusco

2008-02-10T14:15:00.000-08:00

En kort oppdatering for verdensgutta inkludert Kanut Fjeldstad begynner klatre-etappen mot Machu Picchu.

Som de fleste allerede har faat med seg er solkrem-ansvarlig Thomas Fjeldstad, byttet ut med Senior Kanut Fjeldstad.

-Selvfolgelig savner vi Thomas, men etter den haarreisende solkrem-episoden for han forlot oss i Bangkok, er det deilig aa faa inn humorsprederen og fetter Knut-Helge, sier reiselederen.

Den nye verdenstrioen landet i Cusco for 24 timer siden. Den vakre lille byen ligger 3334 meter over havet og det tok ikke mange minuttene for gutta merka hvor tynn lufta oppi fjellene var. Anders "Kjell" Halvorsen gikk rett i kjellern. Senior Kanut gikk rett paa reiseramma og Jonna gikk rett i senga. Sistnevnte klaget paa naboen paa flyreisen fra Lima til Cusco:

- Italienern med tattiser vedsiden av meg, satt aa hosta seg gjennom reisen. Imunforsvaret mitt taaler mye, men denne smittebereren kunne jeg ikke reddes fra, forteller en fortvilet Saether paa flyplassen.

Men forkjolelse, doproblemer og hoydesyke stopper ikke kultureliten paa vei mot muligens hoydepunktet paa turen. Trioen skal gaa i fire dager oppover fjellveggene. De skal opp paa hele 4500 meter over havet. For de setter nese nedover igjen mot der Inkaene hersket over fjellene i Peru før de spanske conquistadorene kom på 1500-tallet. Flere tusen meter over havet, på en fjellrygg høyt hevet over Urubamba-elven i Peru, ligger et av verdens syv underverker. Gutta tar paa seg sekken imorgen. At fra reisen kommer om fem dager.....

Reiselederen tok ansvar

2008-02-10T14:12:00.000-08:00

Kjell Claudio Halvorsen var som kjent ute med reisediare i to dager tideligere denne uken. Full sprut begge veier og feber lordag og sondag forte Oslogutten langt ned i kjellern. Sammen med Knugge skulle Verdensgutta egentlig dratt ut paa kysten lordag for aa feire karnevall, men med Halvorsen ute av spill maatte gutta bli igjen i Guayaquil paa ubestemt tid.
- Vi var sikre paa at vi aldri kom til aa rekke karnevallet, sier Knugge.
Men etter bare to dager i senga var Claudio tilbake for fullt, og trioen kunne med det endelig reise til karnevallbyen Salinas.
Ecuadors store sonn, Knugge Fjeldstad, er overrasket over den hurtige oppstandelsen. Han forteller til Verdensgutta.blogspot.com at det tar en uke aa riste av seg den sinnsyke diareen, som ofte rammer nybegynnere i det vakre landet.
Naa spekuleres det i om det var reiseleder Jon Andre Saether som fikk makkeren paa beina i rekordfart. Redaksjonen faar oppgitt fra sikre kilder at Saether viste sine myke sider naar han oppfattet at Halvorsen var nede for telling. Ekebergs store sonn vartet opp med te, toast og isvann. I tillegg tryllet han fram et fuktig og kaldt handkle som han la forsiktig over pannen til syke Halvorsen, naar feberen sto paa som vaerst. Ikke nok med det: Jonna brettet ogsaa klaerne til Halvorsen og ryddet rommet.
- Makan til brorskap har jeg aldri opplevd. Jonnern er ofte klysete og breial, men han har alltid vaert myk paa innsiden, sier Kjell Claudio Halvorsen.
Reiselederen hadde ogsaa Antibac og Imodium paa innerlomma hele helgen.
- Makan til talent. Jonna burde bli sykepleier, forteller en takknemlig Kjell Claudio.
Jon Andre Saether tar lovordene med knusende ro. Ifolge reiselederen gjorde han bare det som foltes naturlig.
- Naar en i gjengen ligger nede er det viktig at vi rundt bidrar, sier en ordknapp og sjeldent ydmyk Saether.

Full sprut!

2008-02-04T08:29:00.000-08:00

Det skulle ikke gå lang tid før bæsjen fra Vietnam hadde størkna- før den samme lukta dukket opp på rom 8 på Casa Alianza. Verdensgutta hadde dagen før vært ute i slummens gater og danset salsa inn i de sene nattestimer. De var blitt servert nasjonalretten og begge var meget fornøyd med opplevelsen de hadde fått med seg.

Men så, ti timer senere.

- Jeg trodde jeg var midt inni et mareritt, da jeg pluselig våknet opp til denne lukta jeg bare hadde kjent en gang tidligere. Lukta minnet meg om bæsjebagasjen og tankene dra seg tilbake til japsenes flaggring med passet under nesa, sier reiselederen.

Anders lå ikke å dro seg i senga slik han pleier, og lyder som minnet mistenkelig om et fossefall i jungelen- presset seg ut fra baderomsdøra.

Det var umlig å ta feil av situasjonen. Jonna tuslet forsiktig bort til døra. Han ropte etter Anders, men intet svar. Stønningen og pressingen fortsatte. Nå i enda høyere toner. Reiselederen tok til mot og åpent forsiktig dodøra. Stanken steg ut av det fuktige baderommet.

En rødsprengt, svett og utslitt Anders Halvorsen satt godt plassert på ramma. Den velkjente reisediaren var et faktum.

-Sinnsykt. En så dårlig mage har jeg ikke hatt siden Grei-cupen sommeren 94, var det eneste redaksjonen fikk ut av Anders, før han ba om å få jobbe videre i fred.....

Samba i slummen

2008-02-02T16:36:00.000-08:00

Galskap på fotballbanen

2008-02-02T10:36:00.000-08:00

Verdensgutta var blitt bedt med til den ukentlige fotballkampen i det rike området i Guayaquil. Volentørene på Casa Allianza drar hver torsdag dit for å trille ball med de lokale høvdingene. Knut-Helge var tidlig ute med å fortelle Jonna og Anders at dette ikke er fotball etter FIFA sine regler.

-Gutta gjør som de vil. Plutselig tar de ballen i henda og løper videre- det er vilt. Men det er viktig at dere beholder roen. Husk at det er vi som er på besøk hos dem, sa unggutten før kampstart.

Etter en kjøretur på rundt en halvtime befant gutta seg i et av de bedre strøkene i Guayaquil. Kontrasten fra slummen til denne nydelig grønne kunstgressbanen var stor- og satte noen sekunder fart i hjemlengselen til reiselederen, som for annledningen var iført Ecuador sin landslagsdrakt.

-Kunstgresset får meg til å tenke på kåffa-profetene og gutta som kjører oppkjøringen til sesongen hjemme i Oslo. Jeg merker jeg savner alle joggeturene og hardkjøret, sier Jonna.

Da hjemlengselen hadde lagt seg og formasjonen på det norske laget var satt, blåste dommeren igang kampen.

Det gikk ikke mange minuttene før hjemmelaget, altså Ecuadorianerne- klinka til med farlige taklinger og knotteføring på lik linje med Roy Keane på sine farligere dager. Det var krig.

Hjemmelaget tok ledelsen tidlig, og temperaturen roet seg litt. Men da Norge gikk opp i føringen for første gang ble det galskap på banen.

Gringo etter gringo ble liggende igjen som slakta høns og det toppet seg da Jonna ble sparket ned ved cornerflagget for så å se kameraten Knut-Helge få planta knottene til eieren av banen midt på leggbeinet.

-Gutta var gærne. Men vi vant kampen 3-2, og det er det viktigste forteller en mørbanka reiseleder til verdensgutta.blogspot.com etter matchen.

Anders var mest opptatt av å få bildet med den tidligere keeperhelten Valdemar, som har stått flere sesonger for Barcelona her i Guayaquil.

Bading i kloakken

2008-02-02T09:27:00.000-08:00

Det er midt i regntida. Regndråper store som hagl, treffer vinduet på firehjuls-trekkern. Ute danner det seg store vanndammer og bilen gutta sitter i, humper seg gjennom elendige grusveier. Det lukter søppel.

Verdensgutta er så heldig at de har fått muligheten til å dra til slummen i Guayaquil.

Misjonærparet Oddvar og Tonje tok gledelig med seg Oslo-gutta rundt, for å se på arbeidet som er blitt gjort de ti siste åra i de store slumorådene rundt Ecuadors største by.

Anders og Jonna blir kjørt rundt og møter og snakker med mennesker som gjør alt de kan for at barna skal få en så bra som mulig oppvekst i forhold til hva de har. Hovedfokuset til Misjonsalliansen er skoler og fotballbaner i Nigeria og Flor de Bastion. Men arbeidet har vært vanskelig og krevende. Sterke krefter innad i slummen- drevet av en slags mafia gjør alt for å tjene penger.

-Dette var sterkt. Forskjellene er så store og det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det går an å leve på denne måten, sier Anders til verdensgutta.blogspot.com

Bilen stopper. Gutta skal ta en titt på en av fotballbanene, men regnet de siste dagene har gjort det umulig å kjøre helt ut til banen. Den lille bekken har forvandlet seg til en elv. Felix, som til vanlig er ansvarlig for fotballbanen- står i Inter-drakt og slagstøvler og vinker Oddvar videre. Han mener at elva ikke er dyp og at det bare er å kjøre over. Oddvar tar ikke sjansen og setter gutta av. Verdensgutta krysser elva og ser barn som bader og koser seg i vannet fullt av søppel og avføring. Barna bryr seg ikke. De har det gøy!

Nydelig velkomst i Guayaquil, Ecuador

2008-01-29T19:48:00.000-08:00

Jonna og Anders kom fram til Simon Bolivar International Airport, Guayaquil og ble møtt av Huero. Sistnevnte var ukjent for verdensgutta og de ble fort lange i maska da de regnet med å treffe Knut-Helge. Istedet ble de møtt av mannen på bildet med et ark der det sto bæsjegutta.blogspot.com. Fantastisk! Bagasjehistorien hadde nådd fram helt til andre siden av verden. I bilen på vei til Casa Alianza, der gutta skal bo i noen uker framover sammen med Knut-Helge, ble det fleipet mye og ordet som gikk igjen flest ganger på turen var kaka (bæsj eventuelt avføring).

-Lenge siden jeg har sett noen sjåfør kose seg så mye med bæsjehumor. Det var bare å dra ei litta kaka-kommentar, så følte du deg som Seinfeld, forteller reiselederen.

Gutta koser seg veldig i regntida i Guyaquil. Gleden var stor da Knut-Helge spratt fram bak Huero! Fire uker skal Anders, Jonna og Knut-Helge henge sammen. Først skal slummen oppleves, der Fjeldstad junior jobber. Deretter skal trioen ned mot Peru og gå inca-trailen i fantastiske Machu Picchu. Mer fra Guayaquil oppholdet ko..

Verdensgutta får presseomtale

2008-01-29T18:55:00.000-08:00

Verdensgutta har reist i snart en måned og det er tydeligvis ingen grense for hvor populære gutta har blitt i hjemlandet. Nå har lokalavisa Nordstrands Blad hengt seg på suksessen og gir deg alt fra turen til Jonna og Anders på sin hjemmeside www.noblad.no.

Det er allikevel her på bloggen du får de ferskeste og usensurerte nyhetene....

Business class paa gutta

2008-01-27T14:41:00.000-08:00

Denne hendelsen var saa stor for gutta at de har mast paa redaksjonen faar aa faa den paa bloggen. Redaksjonen liker aa holde dere der hjemme oppdatert og velger derfor aa skrive om dette.

Vi befinner oss ved skranken paa den internasjonale flyplassen i Los Angeles, L.A.X. Gutta var paa vei til Ecuador og reiselederen dro den samme glosen som han alltid gjor paa innsjekkinga.

-We have the longest legs in the world. Is it possible to get emergency seat?

Reiselederen utdyper:

-Enig i at dette kanskje ikke er den morsomste kommentaren, men med et lite smil mens du sier det- skal det ikke alltid saa mye til for aa sjarmere ei kortvokst senorita.

Skjont, det hadde ikke fungert paa noen av de tidligere flyplass-skrankene.
Skulle det endelig losne?

Ifort en vakker tettsittende TACA-uniform, lirket den nydelig dama i skranken fra seg disse glosene.

-Nosotros tuvimos un excellente experienca en el avion. Business y todo! chevere amigoooo.

Jonna fikk med seg excellente og var sikkert paa at dette kunne vere dagen der drommen kom til aa gaa i oppfyllelse.

-Du horer om alle som har opplevd aa bli oppgradert til bedre seter uten aa betale ekstra for det. Det er klart du ogsaa har lyst til aa oppleve det, sier reiselederen.

Paa flyet, da det gikk opp for dem at de hadde faatt skinnseter, beinplass paa storelse med en fotballbane og egen TV- var det frysninger og glede. De satt aa jublet og lo. Anders dro kamera opp i kjent stil og knipset bilder. Her har du resultatet:

Los Angeles, baby!

2008-01-27T14:13:00.000-08:00

Det tok et helt dogn aa reise fra Bangkok til Los Angeles. Men da de to resterende verdensgutta endelig kom fram til L.A.X- var det to store smil redaksjonen ble vitne til.

-Dette er glam, palmer og Hollywood. Jeg elsker det, kommer det fra gutten som til vanlig tar linje 1 til Mortensrud.

Reiselederen har vert her to ganger tidligere og var fast bestemt paa hvordan det korte oppholdet skulle bli.

-Vi drar rett til Santa Monica. Det er perfekt. Her har vi det vi trenger. Jeg veit at oppholdet er kort og at vi saavidt faar kjent LA-lufta for vi drar videre. Derfor er det viktig aa gi Claudio aka Anders det han trenger. Jeg tenker selvfolgelig paa strand, Pamela Andersen, Hollywood, Walk of Fame, Bel Air og UCLA. Med disse ingrediensene i bunn og litt ekstra krydder vil dette bli et sted Anders kommer til aa elske, sier Jonna.

Planene var store. Paa flyet fra Bangkok snakket gutta om NHL-kamp, shopping, kino og bylivet. Det er som kjent lett aa snakke om ting, men naar du forst skal gjennomfore det saa blir det ikke alltid det du har snakket om. Det merket gutta.

Da de endelig kom fram til regnfylte City Of Angels, nermere bestemt Santa Monica- var den saakalte jetlagen til aa ta og fola paa. Og senga ble forsteprioritering. Gutta sov saa lenge at kveldens NHL-match gikk i vasken.

Dagen etter var det bare en mulighet. En mulighet mange synes er teit, ja kanskje ogsaa pinlig. Men gutta hadde som tidligere nevt daarlig tid og reiselederen maatte derfor ta en viktig avgjorelse.

- Tida er for kort her og jeg har erfart at Anders er opptatt av severdigheter. Jeg har derfor bestemt meg for aa sette han paa en turist-buss. Om den er gul, gronn eller blaa spiller ingen rolle. Det viktigste er at den viser Brenna-gutten hvordan livet her i storbyen er.

-Dette var helt topp. Det er litt "OlaNordmann-Dunk" over det, men det driter jeg i. Jeg hadde med kamera og fikk se huset til Steven Spielberg og mange andre kjendiser. Det var stas, sier en meget fornoyd Anders til verdensgutta.blogspot.com

Imorgen drar gutta videre til Guayaquil, Ecuador. Der de moter Knut Helge Fjeldstad og skal oppleve livet i slummen. En liten kontrast......

Faktorsmell for avreise.Thomas nekter skyld.

2008-01-23T07:28:00.000-08:00

Det var ingen god avslutningsdag for solkremansvarlig. For mye fokus paa sin egen kropp og brunfarge- satte de resterende verdensgutta i solkarantene. Eller med andre ord i skyggen de nermeste dagene. Thomas glemte sin eneste oppgave paa turen, nemlig aa smore Anders og Jonna.

Redaksjonen treffer en blodrod reiseleder paa rommet.

-Det har vert en grusom kveld. Thomas ga meg gront lys paa solinga i hele dag. Han var i godt humor og sa aldri fra at fargen min gikk fra hvit til rosa i lopet av de timene jeg laa paa soltaket i Bangkok.

Thomas hadde andre tanker i hodet. Han tenkte framover, han tenkte lesesalen og han tenkte bare paa sin egen farge fram mot avreise paa kvelden samme dag.

-Jeg tar ikke disse beskyldningene alvorlig. Jeg smorte baade Anders og nevnte reiseleder med faktor 8. At de ikke taaler sola for de ta paa sin egen regning, sier solkremansvarlig.

Brenna-sonn Anders Halvorsen tar raskt parti med reiselederen.

-Thomas har vert flink tidlige paa turen. Men med tanke paa det daarlige veret ukene vi har vert ute, var det forst i dag at han fikk sin store faktorprove. Men makan. Han var overraskende fraverende.

Med faktorsmell i bagasjen onsker verdensgutta alikevel Thomas en god tur hjem og haaper han faar uttelling naar han er tilbake i Oslo.

Anders og Jonna drar videre til Los Angeles imorra. Alt derfra faar du selvfolgelig her paa http://www.verdensgutta.blogspot.com/

Det skulle gaa 25 aar!!

2008-01-23T07:05:00.000-08:00

-Det har vert en helt fantastisk dag. Jeg er saa lykkelig at jeg like gjerne kunne satt meg paa flyet til Oslo allerede i dag, sier Jonna.

Etter mye vandring fram og tilbake i Kahosan Road fikk reiselederen endelig drommen oppfylt.

Verdensgutta.blogspot.com skrur tida 30 dager tilbake. Det er julaften hos Saether-familien og moren til reiselederen har som vanlig lagt den beromte rode julesokken under senga, slik at Jonna kan vaakne opp til smaagaver paa selveste julaften.

-Det slaar aldri feil. Hvert eneste aar fikser muttern boxershorts. Og tro ikke at det er av typen Dolce, Armani eller Calvin Klein. Vi snakker Cubus sine 89-aarganger eller Dressmann sine beromte MANN-boxere. De er ok, og jeg har alltid takket og vert hyggelig. Men det er ingen chikkas-magnet, sier reiselederen.

Men i dag paa Kahosan Road. Gata der DiCaprio traaket seg gjennom for han fant paradis- fant sannelig ogsaa Jonna paradiset sitt.

- De laa der og skreik etter meg, med en logo jeg bare har sett paa reklamer. Det sto CALVIN KLEIN og prisen var til aa le av. Du tenker sikkert at det er fake. Selvfolgelig er det fake, men hva er best. En fake Calvin-boxer eller tre smaagraa Cubus-boxere?

Jonna ligger i senga si paa det nedkjolte hotellrommet paa D&D-Inn og utdyper videre:

- At det skulle gaa 25 aar for jeg endelig fikk meg en fin boxer er i aa for seg pinlig. Her legger jeg all skyld paa mamma som kunne vurdert og lagt 50 kroner mer i julesokken. Menn saan er jo livet. Du kan ikke faa alt du peker paa. Men naa har jeg i hvert fall seks nye Calvin-boxere og gleder meg til sommeren i Norge, avslutter den fornoyde reiselederen.

Tilbake fra 'Nam med sekken full av baasj

2008-01-20T08:39:00.000-08:00

Vietnam var et fint land. Litt mer orden enn i kaoset Kambodsja, og mindre turistifisert enn Thailand. Men da verdensgutta skulle ta buss og fly ut av landet som fortsatt er superstolte fordi de jagde ut USA paa 70-tallet, valgte "Kjell", Thammy og ex-Voice-VJ Jonna aa ta med seg det vaerste landet kan tenke seg aa by paa - nemlig vaesken som ble spylt ned fra det utrivelige toalettet paa nattbussen fra Hue til Hanoi.

- Fy fader, hva skjer med bagga? Klissvaate jo?! Og dem lukter jo som 12 aar gammalt hockeyutstyr!!!

Anders trodde selv han, som vanlig, hadde overdrevet da han proevde aa beskrive det ublide moetet med bagasjen etter en beinhard 14 timer lang busstur i "soft beds" beregnet for 158 cm hoeye vietnamesere. Men da han saa at det rant baesjekladder av ryggsekken, og dermed ryggen, til reiseleder Don Jonna, skjoente Brennas store soenn at en REO-metafor hadde passet bedre enn de vante Enga-ordspraakene. Doen paa bussen hadde lekket ned i bagasjerommet under. Selv for ordvante Solkremansvarlig, et halvt doegn senere, er det vanskelig aa finne treffende betegnelser for hvor ufresh bagasjen vaar egentlig var. Lettest er det kanskje bare aa si at paa check-in'en i Hanoi, saa sto det 37 japser 6 skranker bortenfor aa vifta med passene sine for aa skaane nesene sine. Og australerne foran lukta paa taerne til hverandre - i haap om aa finne Smelly Cat'en. Sannheten var at det var de tre fisefine flashpackene fra Oljeberget som hadde skyld i at hele den relativt store flyplassen i Hanoi STINKA!!!Selv da vi skulle hente bagene paa bagasjebaandet i Bangkok kunne vi lukte at vaare var kommet allerede.

Og Permikke: Muttern skal kjoepe ny sekk, myggnett og silkelaken til deg - ikke uroe deg.

Magnus: Jonna har lovet aa skaffe deg en ny fake bag fra Kahosan Road..

Foelg gutta videre paa www.baesjegutta.blogspot.com

Kultureliten i Hue, Vietnam

2008-01-20T08:13:00.000-08:00

Paa vei fra Hanoi til Nha Trang folte verdensgutta seg endelig hjemme. Vi snakker luxery 5-star train, med aircondition og nedleggbare-stoler. Det var stas. Men den kjolige lufta hadde saa vidt rukket rukket aa bli lunka for gutta var paa vei fra den regnfulle strandbyen Nha Trang til keiserbyen Hue.

- Nha Trang var en stor skuffelse. Vi hadde en dag med sol. Dag to hadde jeg jeg smort meg med faktor 10 og var paa vei ut dora, da jeg ble mott av et regnver bare bergensere kan fole seg hjemme i. Paa en (solkrem)skala fra en til ti folte jeg meg som en 1-er, sier en skuffet Thomas Fjeldstad.

For de to andre i reisefolget som ikke er like opptatt av sola som solkremansvarlig Fjeldstad, var det bare begeistring og jubel over aa endelig snart oppleve litt kultur.

-Det er dette vi er her for, forteller Anders. Og reiselederen var ikke sein med aa komme med stotte;

-Deilig at i hvert fall en har forstaat hvorfor vi er ute og reiser. Vil du bli brun, kan du like gjerne legge deg paa "Sun Of a Beach" i Pilestredet.

Nye togbilletter var bestillt. Gutta skulle dra enda lengre nordover i Vietnam, nermere bestemt Hue. Toget gikk, som den som regel gjor- fra den lokale togstasjonen. Det regnet og Thomas var fortsatt skeptisk.

-Gutta jeg sjekket Weather Channel igaar og det skal fortsette aa regne. Det skal faktisk bli kaldere.

Anders og Jonna brydde seg ikke. Paa toget var det trangt, klamt og sammen med tre andre skulle verdensgutta dele en bitte liten sovekupe. Toget hadde ikke gaat mange hundre meter for den tidligere Vietnam-krigeren i nederste koye snorket paa en maate bare en med rein rutine og krigserfaring gjor.

Tjue minutter var godt. Det var ni lange timer igjen!

-Jonna lager lyder av og til, men dette overgikk alt, forteller en sliten Thomas paa togperrongen i Hue.

Gutta kom seg trygt fram og la seg inn paa et hotel som hadde sett sine bedre dager. Det var allikevel her gutta skulle faa sine beste dager til naa paa reisen. For det var nettopp i denne keiserbyen de motte Phung og Chung. To trivelige Vietnamesere som Esten (far til Jonna) hadde besokt for. Og for noen karer. Den forste kvelden tok de med gutta til en lokalt spisested. Paa scootere suste de gjennom byen som konger. Gutta spiste, drakk og koste seg. De lerte mye om Vietnam og hvordan familielivet fungerer.

-Det var utrolig bra. Enda morsommere er det aa lykkes saa til de grader som reiseleder, sier Jonna.

Phung og Chung jobber til daglig med prosjektet "Football For All In Vietnam", der de gjor alt for at barn skal vokse opp med glede og trygghet med fotballen som redskap. Thomas, Anders og Jonna rakk ogsaa aa stikke innom den lokale stadioen som Chung skroyt av at han hadde spilt mange ganger.

-Im a local star here. I was a very, very good player.

Gutta fikk aldri se ferdigheten til Chung paa banen. Den siste kvelden alle var ute og spiste, hadde reiselederen og Chung veddet om hvem som var raskest paa hundremeteren. Men dagen etter kom Chung aa sa at han ikke kunne lope fordi han hadde vondt i nakken.

-Det var bare en daarlig unnskyldning fra en mann som er forbi sine beste aar. Det beste er nok om han fortsetter aa royke. Det er det han kan, sier en selvsikker reiseleder.

Gutta var enige om at dette hadde vert et meget bra opphold i en fin og liten by paa kysten i Vietnam.

Regn, regn, regn

2008-01-20T08:07:00.000-08:00

Med mange dager med asfalttraakking i bade Kambodsja og Vietnam, lengtet Verdensgutta tilbake til solfylte strok. Trioen stoppet i badebyen Nah Trang.
Etter en knallhard togtur pa nattestid fra Saigon var gutta endelig framme i Paradis. Og det startet bra for vennegjengen fra hovedstaden. 30 grader og sol! Solkremansvarlig Thomas Fjeldstad var ikke uventet hoyt oppe da han traakket ned mot vannkanten.
-Deilig! Dette har jeg ventet lenge pa, sa han entusiastisk.
Men vergudene spilte pa ingen mate pa lag med Verdensgutta. En dag med sol var alt de fikk. Discovery Channel pa rommet, en hyggelig sykkeltur og fransk gourment pa kveldstid var det gutta fikk ut av oppholdet i Nah Trang.

Til tross for regn og stiv kuling i tre hele dager var likevel reiseleder Jonna ved godt mot.
- Naa ser vi bare framover. Nedturen har helt klart gjort oss sterkere. At vi holder sammen som trio er tross alt det viktigste, sier 25-aringen pa telefon fra Vietnam.

Saigon - kjapt inn, kjapt ut

2008-01-20T08:05:00.000-08:00

Saigon, eller "Ho Chi Minh City" paa kommunistisk, var foerste stopp etter sjarmerende Kambodsja. Her koste ikke gutta seg saa mye; det hadde etterhvert blitt mange millionbyer med eksos, scooter-mas (og dermed daarlige jogge-forhold) og "touts" (svindlere, paa godt norsk).Men War Remnants Museum, der franskmennenes og saerlig amerikanernes krigsforbrytelser de to siste hundreaara var gitt solid dekning i ord, bilde og film, gjorde inntrykk paa gutta. Riktignok ble den kommunistiske haeren til nord-Vietnam kalt "True Vietnamese patriots", og det sto ikke et ord om nedslaktingen av vestvendte soer-vietnamesere etter den amerikanske tilbaketrekningen, men dog.

Foer Solkremansvarlig fikk overtalt gutta til aa ta en tidlig togtur til badebyen Nah Trang, rakk Thammy, Claud og Jones innom et massasjeinstitutt i den tidligere hovedstaden i soer-Vietnam. Den nydelige oljemassasjen gutta fikk i Bangkok hadde nemlig gitt mersmak. Dette stedet saa innbydende og stuerent ut da det var tilknyttet et femstjerners hotell. Og 100 000 dong (6 US dollar) var da fryktelig billig? 45 nervose minutter senere var ikke verdensgutta like hoeyt oppe, da det viste seg at det ikke var ryggmassasjen som sto i sentrum paa dette stedet. Anders, som har sett alle sesongene av Sopranos (der det meste av luguber virksomhet har blitt beskrevet), skjonte tegninga med en gang, og snudde etter den freshe dusjen og badstuen. Men uten aa si ifra til naive Thomas og Jonna, som fikk innsiden av laarene sine knadd godt, for aa si det saann. Men da massasjedama, som, naar sant skal sies, saa sykt mye bedre ut enn tanta fra Bangkok, spurte om de ville ha saakalt "pi-pi-massage", skjoente ogsaa de tidligere konflederne at de var paa feil sted - og var ute kjappere enn massasjedama klarte aa si "you are so handsome" for tredje gang...

Neste dag var de i "sol"fylte Nah Trang...

Pnohm Penh

2008-01-11T06:03:00.000-08:00

Saa fikk endelig Solkremansvarlig slippe til paa bloggen.

9. januar – etter en middels toeff sekstimers busstur – kom verdensgutta endelig til Kambodsjas hovedstad, Pnohm Pehn. Her skulle Killing Fields og Genocidal Museam komme til aa gjoere sterke inntrykk paa sossegutta, som tok seg selv i aa ha tatt det trygge skandinaviske sosialdemokratiet for gitt i femogtjue aar.

Dessverre var historietimen det eneste gutta koste seg med i Pnohm Pehn:
- Fy fader, naa er jeg saa lei alt det kaalet og skraalet i det hoelet her!
Anders savnet Brennagrenda og Oslo 12 etter aa blitt spurt tredve ganger i den tredve meter lange backpackergata Lakeside om han var keen paa “smoke”, “massage with benefits”, “taxi” eller “place to shoot animals”. Lokale helter i Pnohm Pehn tilbyr nemlig rike europeere hva det enn skal vaere for et par svarte dollar. Et blikk over rommet Anders skulle tilbringe natta paa, hjalp heller ikke paa humoeret. Gutta skulle, for foerste og siste gang paa turen, ligge paa et rom uten tjukk madrass, dusj, dasslokk og toalettpapir. Dette bekymret fintfoelende Anders, da han blant annet alltid “maa toerke”.

Morgenen etter var alle verdensgutta enige om at de ti dollarene gutta hadde spart paa aa ligge paa et ekte backpacker-gjestehus, (og ikke paa hva Lonely Planet-boka kaller “flashpacker guesthouse”), ikke var vaert tresmaken gutta hadde paadratt seg. Spesielt Reiselederen (som med sine 84 kg knapt kjente den 2 cm tykke “madrassen” som var slengt over trebenken). Selv ikke to mottatte pokes paa facebook evnet aa muntre ham opp.
Godt over halvveis i soeroest-Asia kan det jo ogsaa vaere tid for en liten underveisvurdering av de tre verdensgutta. Hvor har den enkelte overrasket positivt? Paa hvilke omraader har Jonna/Thomas/Anders trukket laget ned?

Jonna aka Reiselederen
+Imponerer paa planleggingsfronten. I hjemlandet er Zither-time blitt et begrep, men her – fantastisk. Mulig det er fordi Anders har vist seg ogsaa som soeroest-Asias treigeste (og ikke bare nord-Europas), men dog.
-Mistet hodet fullstendig paa grenseovergangen fra Thailand til Kambodsja. Proevde aa faa de sindige Thomas og Anders til aa hoppe inn i en pirattaxi (Toyota Camry 78-modell) uten registreringsskilter, noe han heldigvis (for alle der hjemme som er glad i verdensgutta) ikke lyktes med.

Anders aka “Kjell”
+Faar pluss for pakkinga. Husket, i motsetning til de to andre, myggspray, pyrisept, hodepinetabletter, oyebrynnapper, intimvask og…you name it.
-Trekker, overraskende nok, ned laget naar det skal loepes intervaller. Lukter 5. div og Fagerstrand 2 neste aar.

Thomas aka Solkrem- og Vekkeansvarlig
+Tar ansvar som reiseleder naar Jonna fortjener en pause. Presser Jonna til aa bli med paa joggeturer og push-ups paa rommet. Vekker de to andre 5.45 om morgenen naar det behoeves.
-Syter sykt mye etter aa ha blitt spist opp av mygg i Kambodsja. Er ogsaa den som er mest keen paa senga naar klokka naermer seg 8 om kvelden.

Templenes by- Siem Reap

2008-01-11T05:54:00.000-08:00

Gutta har flyttet til et meget koselig gjestehus i Siem Reap. Huset som er drevet av en familie, gaar under navnet Popular Guesthouse. De ansatte er veldig snille og hyggelige. Den ene gutten som jobber der saa reiselederen og uttale fort:
-You are very high and sooooo beautiful. Very beautiful.
Jonna er selvfolgelig meget fornoyd med denne kommentaren, selv om han gjerne skulle onsket det kom fra en backpacker fra Sverige istede. Men tror gutta bor ta med seg de komplimentene de faar.
Naar det er sagt er forovrig Anders en kjent Moods Of Norway-model fra Norge, Jonna et tv-kjendis, mens Thomas desverre fortsatt bare solkrem-ansvarlig.
-Dette tar jeg med knusende ro. Gutta kan fortsette aa late som de er noen ute i den store verden. Jeg holder fortsatt fokus paa sola og faktoren, sier Thomas som benytter hver anledning til aa faa farge paa kroppen for han kommer “hjem” til Universitet Blindern.
Reisefolget har truffet to snille jenter fra Canada og marinejeger Alon fra Israel. Sistnevnte hores kanskje litt skummel ut, men gutta foler seg trygge med en tidligere spesialsoldat i vennekretsen.
-Aldri folt meg saa trygg sammen med noen andre. Etter opplevelsen paa grensa kom dette som en julegave paa forskudd, sier reiseleder og tidligere sivilarbeider paa Brannfjell skole.
Tilbake til fantastiske Siem Reap. For det forste er Kambodsja et meget fattig land, men ogsaa nydelig paa sin maate. Menneskene har en helt spesiell evne til aa vise glede. Det skal saa lite til for aa fole seg velkommen. For det andre har byen templene. Vi snakker selvfolgelig om Angor Wat. Templene som ble bygget paa 900-1400-tallet og som paa mange maater beskriver storhetstida til Kambodsja. Naa er desverre alt annerledes. Fattigdom, soppel og tiggerne i de store byene, er stor kontrast til alt det vakre landet har aa by paa.
Gutta har faat seg fast sjofor som de kaller Tom.
-Var det Tim, Phung eller Dhong? Nei, tror det var Tom, forteller Anders.
Tom er glad i gutta. Tom smiler. Tror det kan vere fordi han faar 15 dollar hver dag for aa kjore de rundt paa de fantastiske templene. 132 bilder og tre dager senere faar Anders nesten taara, da han finner ut at Angelina Jolie har staat ved et av templene.

-Var det her hun spilte inn Tomb Raider-filmen? Dette er bare helt fantastisk.

Reiseleder og solkrem-ansvarlig skalv seg inn i Kambodsja

2008-01-07T02:32:00.000-08:00

"'The trip from Bangkok to Siem Reap and Angkor Wat is one of the most talked about routes in the region: scam buses, awful roads, visa rip-offs, over-priced taxis and a whole realm of shysters and con men to boot."' Utdrag fra Lonely Planet.

Etter en opplevelsesrik og utrolig spennende tur med lokaltog fra Bangkok til Aranyaprathet(en liten by 17 km fra grensa), der gutta satt paa 3.klasse sammen med hons i pappesker og lokalbefolkningen- kom de endelig fram til grensa til Kambodsja etter fem timer. Jonna hadde lest seg opp paa forhaand at de maatte passe seg for saakalte scams. Det er lokale hovdinger som vil ha deg med i minibussene sine for en billig pengesum, faar saa aa kjore folk til steder hvor de har en avtale med daarlige gjestehus. Ingen god deal med andre ord. Verdensgutta ble med en av de bussene, men for den tid skjedde det mye. Det kokte rett og slett over for gutta paa grensa.

Etter en utrolig kronglete og vanskelig grenseovergang, med korrupt politi og alt annet som kan krype aa gaa av folk som vil tjene penger, blei det toft for gutta.
-At reiselederen min sto aa skalv paa grensa, gjorde ikke pulsen min noe lavere, forteller en sjokert Anders til verdensgutta.blogspot.com
Etter mye fram og tilbake fikk de passene sine stemplet og ingen penger var gaat tapt. Alt saa meget lyst ut. Selv om de ikke trodde det kunne bli verre, der de sto lamslaatte med svetteringer store som kokkosnotter- ble det verre.

Ifolge Lonely Planet-boka skulle de se etter en Goverment buss som fraktet turister til et samlested, der skulle de bli fraktet videre med enten buss, taxi eller moped. Jonna og Thomas saa ingen goverment buss, og de bestemte seg defor for aa begynne aa gaa mot samlestedet for turister. Anders laa nok en gang ti meter bak. Paa veien ble de stoppet av tjue taxier, som lovet very good price. Det var mafian- tenkte gutta. De gikk videre.

Stov, mokk, lukter som aldri var blitt luktet. Lokalbefolkning skjonte lite da de saa gutta vandrende lenger og lenger bort fra grenseovergangen.
-Vi maa ha sett utrolig dumme ut der vi gikk. Jeg har aldri folt meg saa hjelpeslos. Vi var alene og vi var redde. Det var forste gang jeg virkelig kjente frykt paa turen, sier en erlig reiseleder.

Etter en kilometer vandring i heten, saa solkrem-ansvarlig Thomas seg nodt til aa ringe storebror til Jonna og verdensvandte Eivind Sether. Han hadde vert her for, han kunne nok hjelpe dem. Eivind tok heldigvis telefonen fra sengekanten paa Bislet og fortalte dem at de maatte beholde roen.

De tok et robinson-mote, og fant ut at det eneste riktige var aa gaa tilbake til den fryktede grensa for aa finne noen som kunne hjelpe dem. Verst tenkelig kunne de dra tilbake til Thailand. Jonna gikk rundt aa spurte om hjelp fra andre backpackere og til slutt endte de opp paa en buss som fraktet dem til samlestedet. Der kom gutta i kontakt med andre backpackere og de fikk samtidig roet pulsen og drukket vann. Dette var visst den eneste maaten aa komme seg inn til Siem Reap i Kambodsja.

Fra grensa til Siem Reap satt de sammen med 14 andre i en minibuss som var beregnet for aatte og som neppe hadde blitt godkjent i EU-kontrollen. Veiene (hvis det gaar an aa kalle den det) i Kambodsja er et kapitel for seg selv.
Denne veien sammenliknes med veier i Mozambique. Det er en av de verste i hele verden.
Gutta satt i seks timer og hoppet opp og ned paa setene sine.
-Det er umulig aa forklare hvordan dette var, hvis du ikke opplever det selv. Det er den verste turen jeg kommer til aa ha i hele livet mitt. Det var umenneskelig, forteller en sliten Thomas.

Slitne og trotte kom gutta tilslutt til Siem Reap. De ble selvfolgelig kjort direkte inn paa et gjestehus som hadde en avtale med bussmafian. Der sto det aatte stykker og ventet paa dem for aa faa de inn paa et av rommene. Gutta nektet og fant seg et hotel litt lenger opp i gata. Denne gata var tydeligvis ikke hovedgata, men senga smakte utrolig godt etter en 16 timer lang reise som aldri vil bli glemt.

Paa plass i Bangkok

2008-01-03T07:51:00.000-08:00

Etter mange lange timer paa flyet er endelig verdensgutta paa plass i Bangkok. Byen som liker aa kalle seg englenes by, er vel neppe det. Trafikk, eksos, mas og utrolig mange mennesker er dagliglivet her nede. Og da spesielt der gutta oppholder seg for tida-Kahosan Road. Obligatorisk stoppested for backpackere i Bangkok.
-Det er fantastisk aa gaa i fotspora til Leonardo Dicaprio, var det forste Jonna sa da han traska bortover gata som er fylt med overraskende faa ladyboys, men mye juggel, mennesker fra hele verden og selvfolgelig Thailendere som har special-price only for you. Naar de nevnte selgerne i tillegg sier hei og spor hvordan du har det paa norsk og svensk- skjonner verdensgutta at de ikke er de forste som besoker dette kaoset. Men de er dog paa plass. Som vi allerede har vert innom paa denne bloggen, er dette kanskje de reneste gutta paa backpacking noen gang. Og reiselederen aka Jonna, saa seg derfor nodt til aa bestille Delux-room paa D&D-Inn faar aa tilfredstille Thomas sine behov. Dette rommet hadde nemlig haarfoner- noe han gjerne kunne tenkt seg.

-Jeg vurderte aa ta den med, men tror den hadde tatt for stor plass. Saa dette er bare helt fantastisk forteller en meget glad 25-aaring mens han stor foran speilet paa rom 1501.
De har det godt med andre ord. For rundt 1400 baht, 250 kroner natta koser gutta seg med baseng paa taket og fin frokost.

I dag hadde gutta sin forste dag i byen med hele 15 millioner innbyggere. Dagen startet de like gjerne med en joggetur i en park i nerheten av Kahosan Road. Det var en del Tuk-tuk sjoforer og andre thailendrer som synes det var utrolig morsomt aa se tre lange, bleike nordmenn lope rundt.
Etter joggeturen var det frokost. Meget fin faktisk. Deretter var det besok paa Grand Palace, godt krydret mat paa de lokale markedene og elvebaat gjennom byen. Thomas var mest opptatt aa ta bilder av munker og Anders trasket i sitt eget tempo, alltid ti meter bak gutta.
-Boys. Jeg skal jobbe med tempoet mitt i lopet av turen. Kjenn ikke.
Jonna har glemt laderen paa kamerat sitt og var paa utkikk etter en ny lader paa markedet. Som selvutnevnt pruteansvarlig gikk han hardt til verks.
-Det viktigste med pruting, er aa begynne sykt lavt. Begynner man for hoyt blir du lurt, sier Jonna.
I elektronikk-butikken klinte han like gjerne til med aa foreslaa 60 baht paa en lader som kostet 900 baht. Det gikk daarlig. Han provde deretter 600 baht. Ingen suksess. Han trasket ut-uten laderen.
Han ble enig om at Anders skulle gaa tilbake i butikken aa betale 900 baht i morgen.

Gutta koser seg i varmen og alle de nye spennende opplevelsene. Men de begynner aa bli lei maset i Bangkok og har bestemt seg for aa dra til Kambodsja i morgen. Der venter nye spennede eventyr, med hoydepunktet Angkor Wat.

Hvordan det gaar leser du selvfolgelig her paa http://www.verdensgutta.blogspot.com/

Reiseleder tatt på fersken

2007-12-31T05:05:00.000-08:00

Det overrasket ingen at Anders skulle ta med seg litervis med fuktighetskrem. Thomas er en egen beauty-bag, så redaksjonen har valgt å ligge lavt med avsløringer fra den fronten, av den enkle grunn at det sjelden blir sjokerende nok. Men nå har altså Jonna tråkket i ansiktskremen. Dagen før avreise ble han observert på Lefdal, Alnabru. Vi var overbevist om at reiselederen hadde kjøpt et nytt kamera- men vi tok så feil.
I den lille røde posen lå det et roterende skjæresystem av typen OBH Nordica. For mindre opplyste lesere, kan vi avsløre at det er en nosehairtrimmer eller en nesehårtrimmer om du vil.
Brutal informasjon dagen før avreise. Jonna; reiselederen, backpackeren, globetroteren- var han blitt en av sminkepung-gutta?
Sjokket hadde ikke lagt seg i ettermiddag, og redaksjonen bestemte seg derfor å ringe Jonna for å få en kommentar.
- Dette er menneskelig. Jeg vil ikke si at jeg sliter mer enn andre på dette område, men slekta mi har hatt en tendens til mer hårvekst enn andre i nesegangen, da kanskje spesielt pappa.
- Jeg vil fortsatt beskrive meg selv som den fødte reiseleder og håper ikke at nesehårtrimmer-avsløringen vil svekke posisjonen min i reisegruppa.

Kongen av fuktighetskrem

2007-12-29T16:11:00.000-08:00

Det er bare to dager til gutta drar mot østen, nærmere bestemt Bangkok. Samtalene går i hva som burde pakkes ned i ryggsekken. Alle er like nakne når det kommer til bagasjen, men det hersker ingen tvil om hva det virkelig store spørsmålet er;
-Hvor mange fuktighetskremer tar Anders med seg?
Senest i dag ringte han Jonna og lurte på hva han skulle gjøre med hygienen.
Utdrag fra telefonsamtalen lørdag kveld rundt midnatt.
A: Jonna, nå nærmer det seg.
J: Det gjør det Claudio- og dette er ingen treningsleir til Danmark, Anders.
A:Hehe. Nei, veit det. Men du...
J: Ja.
A: Jeg lurer på ei litta ting. Jeg har så mange medisiner og fuktighetskremer jeg skulle tatt med. Spesielt alle disse kremene- de tar så stor plass. Hva skal jeg gjøre?

Redaksjonen lar spørsmålet være opp til bloggens leserer. Har Anders potensiale til å bli en backpacker eller er og forblir han en Moods-model som ikke har noe å gjøre ute i verden?

Vi kjører debatt på comments.

11 dager igjen. Hvordan ligger gutta an?

2007-12-21T17:34:00.000-08:00

- Det skal bli deilig å tines opp.
Thomas bruker mye av den siste tida i solstudio og på treningssenteret. Han har sagt klart fra at han ikke vil at huden skal gå på faktorsmell når gradestokken viser 36 rød og sola steiker, mens thammy ligger i solsenga med paraplydrinken. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene disse tre ukene. Han har lest ferdig Lonely Planet sin Thailand guide og sier selv at han har fått bedre oversikt over landet og spesielt Bangkok.

-Jeg har kontroll gutta.
Ordene kommer fra den selvutnevnte reiselederen. Etter en økt som travel-leada i Miami for noen år tilbake, mener Jonna at han lett skal frakte gutta trygt gjennom hele verden. Han har også lest litt reiselitteratur før avreise og funnet ut at det virkelig skal prutes i Bangkok. Ansvaret for prutinga ligger nå på Jonna, da han har lovet 1/4 av prisen uansett hva det skulle være. Solsenga har vært besøkt en gang og resultatene er dessverre fraværende.
-Solarium er for jenter. Jeg trenger ekte sol, sier Jonna litt over en uke før avreise.

-Jeg skjønner ikke den derre bruksanvisninga jeg.
En lettere flau Anders Halvorsen ringer gutta. Han er usikker på hvordan han skal ta reisemedisinen. Ingen god start! Kort fortalt er det bare å blande et pulver med en slags væske, men dette var tydeligvis litt for vanskelig.
-Anders har aldri vært rask. Han trenger tid og det er jeg villig å gi han, sier en lettere avslappet reiseleder.

Reiseruta

2007-12-21T17:11:00.001-08:00

1 jan- Avreise Oslo klokka 15.45

2 jan-Ankomst Bangkok
24 jan-Avreise Bangkok (Thomas drar hjem til Oslo. Anders og Jonna fortsetter)
24 jan-Ankomst Los Angeles
26 jan-Avreise Los Angeles
26 jan-Ankomst Ecuador
?? feb-Avreise Peru med Kugge
24 feb-Avreise Ecuador
25 feb-Ankomst Brasil
10 mars-Avreise Brasil
10 mars-Ankomst Costa Rica
15 mars-Avreise Costa Rica
16 mars-Ankomst New York
18 mars-Avreise New York
19 mars-Ankomst Oslo klokka 16.15

Verdensgutta

2007-12-21T16:39:00.000-08:00

Anders Halvorsen aka Claudio
Alder: 25
Sivilstatus: Kjæreste
Lengste reise før avreise: Fotballtur til Danmark
Kommer til å savne: Lokale pipa, Matora, Bylines i Grorudposten
Gleder seg mest til: Å bli kompis med gutta i Favellan.
Budsjett: Ikke godt å si, ringer Jarlos hvis det blir problemer
Ansvarsområde: Snakke oss ut av problemer og bli kompis med de som prøver å rane oss

Thomas Fjeldstad aka Jan Thomas
Alder: 25
Sivilstatus: Cactus
Lengste reise før avreise: Miami 06
Kommer til å savne: Gunn Imsen, Knekkebrød, Sopranos sesong 6
Gleder seg mest til: Lange økter på hvite strender med sololje
Budsjett: Studielån
Ansvarsområde: Solkrem, sololje, utlån av rene boksere, få oss opp om morran

Jonna Sæther aka Voice-Jonna
Alder: 25
Sivilstatus: Søkende
Lengste reise før avreise: Miami 06
Kommer til å savne mest: Fotballen, Tullins, mamma og pappa
Gleder seg mest til: Egentreningsprogrammet fra Ståle med fire treninger i uka, Knut-Helge i Ecuador, lokale brasilianske chikkas.
Budsjett: Ikke tenk på det
Ansvarsområde: Selvutnevnt reiseleder og pruteansvarlig