Kultureliten i Hue, Vietnam

Paa vei fra Hanoi til Nha Trang folte verdensgutta seg endelig hjemme. Vi snakker luxery 5-star train, med aircondition og nedleggbare-stoler. Det var stas. Men den kjolige lufta hadde saa vidt rukket rukket aa bli lunka for gutta var paa vei fra den regnfulle strandbyen Nha Trang til keiserbyen Hue.

- Nha Trang var en stor skuffelse. Vi hadde en dag med sol. Dag to hadde jeg jeg smort meg med faktor 10 og var paa vei ut dora, da jeg ble mott av et regnver bare bergensere kan fole seg hjemme i. Paa en (solkrem)skala fra en til ti folte jeg meg som en 1-er, sier en skuffet Thomas Fjeldstad.

For de to andre i reisefolget som ikke er like opptatt av sola som solkremansvarlig Fjeldstad, var det bare begeistring og jubel over aa endelig snart oppleve litt kultur.

-Det er dette vi er her for, forteller Anders. Og reiselederen var ikke sein med aa komme med stotte;

-Deilig at i hvert fall en har forstaat hvorfor vi er ute og reiser. Vil du bli brun, kan du like gjerne legge deg paa "Sun Of a Beach" i Pilestredet.

Nye togbilletter var bestillt. Gutta skulle dra enda lengre nordover i Vietnam, nermere bestemt Hue. Toget gikk, som den som regel gjor- fra den lokale togstasjonen. Det regnet og Thomas var fortsatt skeptisk.

-Gutta jeg sjekket Weather Channel igaar og det skal fortsette aa regne. Det skal faktisk bli kaldere.

Anders og Jonna brydde seg ikke. Paa toget var det trangt, klamt og sammen med tre andre skulle verdensgutta dele en bitte liten sovekupe. Toget hadde ikke gaat mange hundre meter for den tidligere Vietnam-krigeren i nederste koye snorket paa en maate bare en med rein rutine og krigserfaring gjor.

Tjue minutter var godt. Det var ni lange timer igjen!

-Jonna lager lyder av og til, men dette overgikk alt, forteller en sliten Thomas paa togperrongen i Hue.

Gutta kom seg trygt fram og la seg inn paa et hotel som hadde sett sine bedre dager. Det var allikevel her gutta skulle faa sine beste dager til naa paa reisen. For det var nettopp i denne keiserbyen de motte Phung og Chung. To trivelige Vietnamesere som Esten (far til Jonna) hadde besokt for. Og for noen karer. Den forste kvelden tok de med gutta til en lokalt spisested. Paa scootere suste de gjennom byen som konger. Gutta spiste, drakk og koste seg. De lerte mye om Vietnam og hvordan familielivet fungerer.

-Det var utrolig bra. Enda morsommere er det aa lykkes saa til de grader som reiseleder, sier Jonna.

Phung og Chung jobber til daglig med prosjektet "Football For All In Vietnam", der de gjor alt for at barn skal vokse opp med glede og trygghet med fotballen som redskap. Thomas, Anders og Jonna rakk ogsaa aa stikke innom den lokale stadioen som Chung skroyt av at han hadde spilt mange ganger.

-Im a local star here. I was a very, very good player.

Gutta fikk aldri se ferdigheten til Chung paa banen. Den siste kvelden alle var ute og spiste, hadde reiselederen og Chung veddet om hvem som var raskest paa hundremeteren. Men dagen etter kom Chung aa sa at han ikke kunne lope fordi han hadde vondt i nakken.

-Det var bare en daarlig unnskyldning fra en mann som er forbi sine beste aar. Det beste er nok om han fortsetter aa royke. Det er det han kan, sier en selvsikker reiseleder.

Gutta var enige om at dette hadde vert et meget bra opphold i en fin og liten by paa kysten i Vietnam.