Nytt håp for Brasil-besøk!

Det var umulig for redaksjonen å få kontakt med verdensgutta, men ryktene skal ha det til at det fortsatt er muligheter for at de komme seg ned til Brasil. På telefon fra Oslo, forteller faren til Jonna hvordan sønnen og reiselederen har taklet situasjonen.

-Jeg snakket med Jonna igår. Det har vært en tøff dag, men slik jeg forstår ham er det muligheter for at de kommer seg på et nytt fly til Sao Paulo om to dager. Økonomisk sett er ikke dette gunstig, men det er den eneste muligheten, sier Esten Sæther.

Redaksjonen får også opplyst at gutta er i ok form på Casa Alianza i Ecuador og at de gjør at for å komme seg fortest mulig avgårde.

www.verdensgutta.blogspot.com holder dere fortløpende oppdatert.......

Anders nektes adgang til Brasil. Reiseleder raser!!

Humøret var strålende etter tre fine uker i Ecuador og verdensgutta var klare for nye eventyr i Sør-Amerikas største land, Brasil. Men det tok ikke lang tid før feberen tok tak. Gutta ble bedt om å vise vaksinasjonskortet sitt i skranken. På grunn av store problemer med gul-feber i Sør-Amerika, slipper ikke Brasil inn noen som ikke kan vise gyldig gulfeber-vaksinasjon. Her startet turens nest største nedtur, etter bæsjebag-episoden. Anders Halvorsen (25!) hadde nemlig glemt å ta vaksinen. Redaksjonen treffer en sliten og oppgitt reiseleder, med alle sine egne vaksiner i orden, på flyplassen i Guayaquil.

-Dette er helt utrolig! Er det en som kunne glemt dette så er det Anders, sier Jonna og fortsetter:

-Neste gang må jeg vel sende lapp med hjem til Jarlos (red.anm faren til Anders) , og be han sjekke hvilke vaksiner sønnen har tatt- eventuelt ikke tatt.

Hovedpersonen selv har en litt annen oppfattning av hvem sin feil det er.

-Jeg tar ingen selvkritikk. Dette er fastlegen min sin feil. Det skal jo ikke være mulig, sier en gråtkvalt Halvorsen.

Da gutta trodde de aldri skulle få danse samba med lettkledde Brasilianske chikkas- fikk de beskjed fra en av flyselskapets ansatte at alt kan fikses med nok penger i Ecuador. I en bortgjemt avluke på flyplassen fikk Anders kjøpt et uekte gulfeber-stempel for 40 US dollar. I løpet av 20 min kom en lege til flyplassen med et utfylt vaksinasjonskort, stemplet 23.12.2007. Du er nemlig nødt til å vente ti dager etter du har tatt vaksinen før den er gyldig. Legen tok med andre ord ingen sjanser.

-Fint for Anders dette, men flyet er fortsatt i lufta på vei til Brasil med to ledige seter. Jeg ser ingen grunn til å juble av glede, avslutter Jonna.

Reiselederen fant også veien til Machu Picchu

Jubelen fra Machu Picchu hadde ikke stilnet da gutta ankom rommet til reiselederen i Cusco. Jonna så seg nødt til å komme seg opp på fjellet han også.
-Jeg har betalt 7000 kroner ekstra for å komme meg til Peru. Det betalte jeg ikke for å ligge her alene på et forlatt hotell 3300 meter over havet, sier reiselederen.
Den nest siste dagen fant Jonna ut at det gikk an å komme seg til Machu Picchu på en dag. Tog og buss var fasiten. Jonna dro opp alene og hang med to tyskere som han fant tonen med.
-Tysken min er pinlig. Så jeg måtte ty til filmverden for å bli kompis. Gutta var fra Munchen. Og det er klart jeg sa at jeg akkurat hadde sett Munchen-filmen av Steven Spielberg. Etter det var vi som tre dråper vann, forteller reiselederen.

Jonna var like begeistret som Anders og Knut-Helge og fortalte villig bort opplevelsen til redaksjonen på togstasjonen.
-Jeg har sett en del på denne verdensreisen. Og jeg må bare si at Machu Picchu topper det hele. Stedet er bare helt utrolig!


I morgen drar verdensgutta tilbake til Guayaquil, Ecuador. Alt derfra får du selvfølgelig på www.verdensgutta.blogspot.com.

Anders og Knut-Helge nådde Machu Picchu!!

Jonna lå med feber og mageproblemer på et hotell i Cusco, mens Anders og Knut-Helge fortsatte den firedager-lange turen mot Machu Picchu. Reiselederen var nødt til å forlate gutta på 3400 meter over havet.
-Det var vondt å se Jonna forlate oss. Han hadde det ikke godt og jeg ble nervøs da jeg i tillegg hørte at han skulle bli fraktet med hest nedover de bratte fjellene, sier Anders.
Senior Kanut tok rideturen med knusende ro:
-Så lenge unge Sæther greier å knipe igjen, så tror jeg dette skal gå veldig bra. Han er så lang at han subber bakken, ler Kanut.
Reiselederens lidelser ble fort glemt oppover de stupbratte fjellene. Gutta skulle helt opp til 4200 meter over havet, før de igjen satte kursen nedover mot Machu Picchu.
Knut-Helge kjente også høyden og byttet på å kaste opp og sette seg i den såkalte ”hockey`en” i turstien.

De var alene og normene for hvor de kunne sette seg på do var lagt igjen i Tigerstaden.
Tre dager senere og med flere tusen meter med trasking bak seg- kunne de endelig juble over å være på Machu Picchu. Et av verdens syv underverk!!

-Dette er en drøm. Helt fantastisk, sier Knut Helge med fortsatt litt spyrester på overleppa.
Moods of Norway-modellen var ikke sein med å komme med god ord han heller;
-Jeg som trodde den lokale Brenna-pipa på Mortensrud var høy. Mamma mia. Her har ikke faderen vært. Utrolig, avslutter 25-åringen.

Sykdom hindret reiselederen. Jonna på hest ned fra Andesfjellene

Jeg ligger i soveposen og fryser. Ute blåser det. Mørket har lagt seg over Andesfjellet. Det er kaldt. Jeg våkner og sovner igjen. Sånn fortsetter det ti-tolv ganger, før jeg hører en villhest oppi fjellet. Jeg er pissetrengt. Fra sekken drar jeg opp I-poden og bruker den som lommelykt. Det er det eneste jeg har som likner en lommelykt. Den funker delvis. Pisset treffer litt av hvert før det til slutt treffer den kalde bakken. Her står jeg og pisser på et av Andesfjellene og samtidig er det er en ting som slår meg; Jeg er alene. Skjønt, kanskje ikke helt alene. I teltet et eller annet sted bak meg ligger den lokale turguiden og kokken og snorker i kor. Pannen min koker og magen gir fra seg lyder og lukter den bare gjør på 3500 meter over havet. Er drømmeturen over? Skal feberen sette en stopper for Machu Picchu- et av verdens syv underverker? Jeg vil så gjerne fortsette. Jeg vil så gjerne stå ved solporten å se utover Inkabyen på toppen av et av de vakre fjellene.

Tre timer senere våkner jeg. Med ett kjenner jeg suget etter vann. De tre vannflaskene mine er selvfølgelig tomme. Jeg svetter og fryser. Jeg har det vondt. Turguiden kommer inn i teltet og lurer på om jeg kan fortsette. Etter nattens krig er det ikke annet å gjøre enn å forlate Anders og Knut-Helge. Jeg blir satt på en hest og sendt nedover mot nærmeste sivilisasjon. Dårlige mage og hesterygg er en spennende kombinasjon….

Var Machu Picchu-drømmen over?

Paradiset Cusco

En kort oppdatering for verdensgutta inkludert Kanut Fjeldstad begynner klatre-etappen mot Machu Picchu.

Som de fleste allerede har faat med seg er solkrem-ansvarlig Thomas Fjeldstad, byttet ut med Senior Kanut Fjeldstad.

-Selvfolgelig savner vi Thomas, men etter den haarreisende solkrem-episoden for han forlot oss i Bangkok, er det deilig aa faa inn humorsprederen og fetter Knut-Helge, sier reiselederen.

Den nye verdenstrioen landet i Cusco for 24 timer siden. Den vakre lille byen ligger 3334 meter over havet og det tok ikke mange minuttene for gutta merka hvor tynn lufta oppi fjellene var. Anders "Kjell" Halvorsen gikk rett i kjellern. Senior Kanut gikk rett paa reiseramma og Jonna gikk rett i senga. Sistnevnte klaget paa naboen paa flyreisen fra Lima til Cusco:

- Italienern med tattiser vedsiden av meg, satt aa hosta seg gjennom reisen. Imunforsvaret mitt taaler mye, men denne smittebereren kunne jeg ikke reddes fra, forteller en fortvilet Saether paa flyplassen.

Men forkjolelse, doproblemer og hoydesyke stopper ikke kultureliten paa vei mot muligens hoydepunktet paa turen. Trioen skal gaa i fire dager oppover fjellveggene. De skal opp paa hele 4500 meter over havet. For de setter nese nedover igjen mot der Inkaene hersket over fjellene i Peru før de spanske conquistadorene kom på 1500-tallet. Flere tusen meter over havet, på en fjellrygg høyt hevet over Urubamba-elven i Peru, ligger et av verdens syv underverker. Gutta tar paa seg sekken imorgen. At fra reisen kommer om fem dager.....

Reiselederen tok ansvar

Kjell Claudio Halvorsen var som kjent ute med reisediare i to dager tideligere denne uken. Full sprut begge veier og feber lordag og sondag forte Oslogutten langt ned i kjellern. Sammen med Knugge skulle Verdensgutta egentlig dratt ut paa kysten lordag for aa feire karnevall, men med Halvorsen ute av spill maatte gutta bli igjen i Guayaquil paa ubestemt tid.
- Vi var sikre paa at vi aldri kom til aa rekke karnevallet, sier Knugge.
Men etter bare to dager i senga var Claudio tilbake for fullt, og trioen kunne med det endelig reise til karnevallbyen Salinas.
Ecuadors store sonn, Knugge Fjeldstad, er overrasket over den hurtige oppstandelsen. Han forteller til Verdensgutta.blogspot.com at det tar en uke aa riste av seg den sinnsyke diareen, som ofte rammer nybegynnere i det vakre landet.
Naa spekuleres det i om det var reiseleder Jon Andre Saether som fikk makkeren paa beina i rekordfart. Redaksjonen faar oppgitt fra sikre kilder at Saether viste sine myke sider naar han oppfattet at Halvorsen var nede for telling. Ekebergs store sonn vartet opp med te, toast og isvann. I tillegg tryllet han fram et fuktig og kaldt handkle som han la forsiktig over pannen til syke Halvorsen, naar feberen sto paa som vaerst. Ikke nok med det: Jonna brettet ogsaa klaerne til Halvorsen og ryddet rommet.
- Makan til brorskap har jeg aldri opplevd. Jonnern er ofte klysete og breial, men han har alltid vaert myk paa innsiden, sier Kjell Claudio Halvorsen.
Reiselederen hadde ogsaa Antibac og Imodium paa innerlomma hele helgen.
- Makan til talent. Jonna burde bli sykepleier, forteller en takknemlig Kjell Claudio.
Jon Andre Saether tar lovordene med knusende ro. Ifolge reiselederen gjorde han bare det som foltes naturlig.
- Naar en i gjengen ligger nede er det viktig at vi rundt bidrar, sier en ordknapp og sjeldent ydmyk Saether.

Full sprut!

Det skulle ikke gå lang tid før bæsjen fra Vietnam hadde størkna- før den samme lukta dukket opp på rom 8 på Casa Alianza. Verdensgutta hadde dagen før vært ute i slummens gater og danset salsa inn i de sene nattestimer. De var blitt servert nasjonalretten og begge var meget fornøyd med opplevelsen de hadde fått med seg.

Men så, ti timer senere.

- Jeg trodde jeg var midt inni et mareritt, da jeg pluselig våknet opp til denne lukta jeg bare hadde kjent en gang tidligere. Lukta minnet meg om bæsjebagasjen og tankene dra seg tilbake til japsenes flaggring med passet under nesa, sier reiselederen.

Anders lå ikke å dro seg i senga slik han pleier, og lyder som minnet mistenkelig om et fossefall i jungelen- presset seg ut fra baderomsdøra.

Det var umlig å ta feil av situasjonen. Jonna tuslet forsiktig bort til døra. Han ropte etter Anders, men intet svar. Stønningen og pressingen fortsatte. Nå i enda høyere toner. Reiselederen tok til mot og åpent forsiktig dodøra. Stanken steg ut av det fuktige baderommet.

En rødsprengt, svett og utslitt Anders Halvorsen satt godt plassert på ramma. Den velkjente reisediaren var et faktum.

-Sinnsykt. En så dårlig mage har jeg ikke hatt siden Grei-cupen sommeren 94, var det eneste redaksjonen fikk ut av Anders, før han ba om å få jobbe videre i fred.....

Samba i slummen

Galskap på fotballbanen

Verdensgutta var blitt bedt med til den ukentlige fotballkampen i det rike området i Guayaquil. Volentørene på Casa Allianza drar hver torsdag dit for å trille ball med de lokale høvdingene. Knut-Helge var tidlig ute med å fortelle Jonna og Anders at dette ikke er fotball etter FIFA sine regler.

-Gutta gjør som de vil. Plutselig tar de ballen i henda og løper videre- det er vilt. Men det er viktig at dere beholder roen. Husk at det er vi som er på besøk hos dem, sa unggutten før kampstart.

Etter en kjøretur på rundt en halvtime befant gutta seg i et av de bedre strøkene i Guayaquil. Kontrasten fra slummen til denne nydelig grønne kunstgressbanen var stor- og satte noen sekunder fart i hjemlengselen til reiselederen, som for annledningen var iført Ecuador sin landslagsdrakt.

-Kunstgresset får meg til å tenke på kåffa-profetene og gutta som kjører oppkjøringen til sesongen hjemme i Oslo. Jeg merker jeg savner alle joggeturene og hardkjøret, sier Jonna.

Da hjemlengselen hadde lagt seg og formasjonen på det norske laget var satt, blåste dommeren igang kampen.

Det gikk ikke mange minuttene før hjemmelaget, altså Ecuadorianerne- klinka til med farlige taklinger og knotteføring på lik linje med Roy Keane på sine farligere dager. Det var krig.

Hjemmelaget tok ledelsen tidlig, og temperaturen roet seg litt. Men da Norge gikk opp i føringen for første gang ble det galskap på banen.

Gringo etter gringo ble liggende igjen som slakta høns og det toppet seg da Jonna ble sparket ned ved cornerflagget for så å se kameraten Knut-Helge få planta knottene til eieren av banen midt på leggbeinet.

-Gutta var gærne. Men vi vant kampen 3-2, og det er det viktigste forteller en mørbanka reiseleder til verdensgutta.blogspot.com etter matchen.

Anders var mest opptatt av å få bildet med den tidligere keeperhelten Valdemar, som har stått flere sesonger for Barcelona her i Guayaquil.

Bading i kloakken

Det er midt i regntida. Regndråper store som hagl, treffer vinduet på firehjuls-trekkern. Ute danner det seg store vanndammer og bilen gutta sitter i, humper seg gjennom elendige grusveier. Det lukter søppel.

Verdensgutta er så heldig at de har fått muligheten til å dra til slummen i Guayaquil.

Misjonærparet Oddvar og Tonje tok gledelig med seg Oslo-gutta rundt, for å se på arbeidet som er blitt gjort de ti siste åra i de store slumorådene rundt Ecuadors største by.

Anders og Jonna blir kjørt rundt og møter og snakker med mennesker som gjør alt de kan for at barna skal få en så bra som mulig oppvekst i forhold til hva de har. Hovedfokuset til Misjonsalliansen er skoler og fotballbaner i Nigeria og Flor de Bastion. Men arbeidet har vært vanskelig og krevende. Sterke krefter innad i slummen- drevet av en slags mafia gjør alt for å tjene penger.

-Dette var sterkt. Forskjellene er så store og det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det går an å leve på denne måten, sier Anders til verdensgutta.blogspot.com

Bilen stopper. Gutta skal ta en titt på en av fotballbanene, men regnet de siste dagene har gjort det umulig å kjøre helt ut til banen. Den lille bekken har forvandlet seg til en elv. Felix, som til vanlig er ansvarlig for fotballbanen- står i Inter-drakt og slagstøvler og vinker Oddvar videre. Han mener at elva ikke er dyp og at det bare er å kjøre over. Oddvar tar ikke sjansen og setter gutta av. Verdensgutta krysser elva og ser barn som bader og koser seg i vannet fullt av søppel og avføring. Barna bryr seg ikke. De har det gøy!