Jeg ligger i soveposen og fryser. Ute blåser det. Mørket har lagt seg over Andesfjellet. Det er kaldt. Jeg våkner og sovner igjen. Sånn fortsetter det ti-tolv ganger, før jeg hører en villhest oppi fjellet. Jeg er pissetrengt. Fra sekken drar jeg opp I-poden og bruker den som lommelykt. Det er det eneste jeg har som likner en lommelykt. Den funker delvis. Pisset treffer litt av hvert før det til slutt treffer den kalde bakken. Her står jeg og pisser på et av Andesfjellene og samtidig er det er en ting som slår meg; Jeg er alene. Skjønt, kanskje ikke helt alene. I teltet et eller annet sted bak meg ligger den lokale turguiden og kokken og snorker i kor. Pannen min koker og magen gir fra seg lyder og lukter den bare gjør på 3500 meter over havet. Er drømmeturen over? Skal feberen sette en stopper for Machu Picchu- et av verdens syv underverker? Jeg vil så gjerne fortsette. Jeg vil så gjerne stå ved solporten å se utover Inkabyen på toppen av et av de vakre fjellene.
Tre timer senere våkner jeg. Med ett kjenner jeg suget etter vann. De tre vannflaskene mine er selvfølgelig tomme. Jeg svetter og fryser. Jeg har det vondt. Turguiden kommer inn i teltet og lurer på om jeg kan fortsette. Etter nattens krig er det ikke annet å gjøre enn å forlate Anders og Knut-Helge. Jeg blir satt på en hest og sendt nedover mot nærmeste sivilisasjon. Dårlige mage og hesterygg er en spennende kombinasjon….
Var Machu Picchu-drømmen over?
Tre timer senere våkner jeg. Med ett kjenner jeg suget etter vann. De tre vannflaskene mine er selvfølgelig tomme. Jeg svetter og fryser. Jeg har det vondt. Turguiden kommer inn i teltet og lurer på om jeg kan fortsette. Etter nattens krig er det ikke annet å gjøre enn å forlate Anders og Knut-Helge. Jeg blir satt på en hest og sendt nedover mot nærmeste sivilisasjon. Dårlige mage og hesterygg er en spennende kombinasjon….
Var Machu Picchu-drømmen over?
No comments:
Post a Comment