Saa fikk endelig Solkremansvarlig slippe til paa bloggen.
9. januar – etter en middels toeff sekstimers busstur – kom verdensgutta endelig til Kambodsjas hovedstad, Pnohm Pehn. Her skulle Killing Fields og Genocidal Museam komme til aa gjoere sterke inntrykk paa sossegutta, som tok seg selv i aa ha tatt det trygge skandinaviske sosialdemokratiet for gitt i femogtjue aar.
Dessverre var historietimen det eneste gutta koste seg med i Pnohm Pehn:
- Fy fader, naa er jeg saa lei alt det kaalet og skraalet i det hoelet her!
Anders savnet Brennagrenda og Oslo 12 etter aa blitt spurt tredve ganger i den tredve meter lange backpackergata Lakeside om han var keen paa “smoke”, “massage with benefits”, “taxi” eller “place to shoot animals”. Lokale helter i Pnohm Pehn tilbyr nemlig rike europeere hva det enn skal vaere for et par svarte dollar. Et blikk over rommet
Anders skulle tilbringe natta paa, hjalp heller ikke paa humoeret. Gutta skulle, for foerste og siste gang paa turen, ligge paa et rom uten tjukk madrass, dusj, dasslokk og toalettpapir. Dette bekymret fintfoelende Anders, da han blant annet alltid “maa toerke”.
Morgenen etter var alle verdensgutta enige om at de ti dollarene gutta hadde spart paa aa ligge paa et ekte backpacker-gjestehus, (og ikke paa hva Lonely Planet-boka kaller “flashpacker guesthouse”), ikke var vaert tresmaken gutta hadde paadratt seg. Spesielt Reiselederen (som med sine 84 kg knapt kjente den 2 cm tykke “madrassen” som var slengt over trebenken). Selv ikke to mottatte pokes paa facebook evnet aa muntre ham opp.
Godt over halvveis i soeroest-Asia kan det jo ogsaa vaere tid for en liten underveisvurdering av de tre verdensgutta. Hvor har den enkelte overrasket positivt? Paa hvilke omraader har Jonna/Thomas/Anders trukket laget ned?
Jonna aka Reiselederen
+Imponerer paa planleggingsfronten. I hjemlandet er Zither-time blitt et begrep, men her – fantastisk. Mulig det er fordi Anders har vist seg ogsaa som soeroest-Asias treigeste (og ikke bare nord-Europas), men dog.
-Mistet hodet fullstendig paa grenseovergangen fra Thailand til Kambodsja. Proevde aa faa de sindige Thomas og Anders til aa hoppe inn i en pirattaxi (Toyota Camry 78-modell) uten registreringsskilter, noe han heldigvis (for alle der hjemme som er glad i verdensgutta) ikke lyktes med.
Anders aka “Kjell”
+Faar pluss for pakkinga. Husket, i motsetning til de to andre, myggspray, pyrisept, hodepinetabletter, oyebrynnapper, intimvask og…you name it.
-Trekker, overraskende nok, ned laget naar det skal loepes intervaller. Lukter 5. div og Fagerstrand 2 neste aar.
Thomas aka Solkrem- og Vekkeansvarlig
+Tar ansvar som reiseleder naar Jonna fortjener en pause. Presser Jonna til aa bli med paa joggeturer og push-ups paa rommet. Vekker de to andre 5.45 om morgenen naar det behoeves.
-Syter sykt mye etter aa ha blitt spist opp av mygg i Kambodsja. Er ogsaa den som er mest keen paa senga naar klokka naermer seg 8 om kvelden.
9. januar – etter en middels toeff sekstimers busstur – kom verdensgutta endelig til Kambodsjas hovedstad, Pnohm Pehn. Her skulle Killing Fields og Genocidal Museam komme til aa gjoere sterke inntrykk paa sossegutta, som tok seg selv i aa ha tatt det trygge skandinaviske sosialdemokratiet for gitt i femogtjue aar.
Dessverre var historietimen det eneste gutta koste seg med i Pnohm Pehn:
- Fy fader, naa er jeg saa lei alt det kaalet og skraalet i det hoelet her!
Anders savnet Brennagrenda og Oslo 12 etter aa blitt spurt tredve ganger i den tredve meter lange backpackergata Lakeside om han var keen paa “smoke”, “massage with benefits”, “taxi” eller “place to shoot animals”. Lokale helter i Pnohm Pehn tilbyr nemlig rike europeere hva det enn skal vaere for et par svarte dollar. Et blikk over rommet
Anders skulle tilbringe natta paa, hjalp heller ikke paa humoeret. Gutta skulle, for foerste og siste gang paa turen, ligge paa et rom uten tjukk madrass, dusj, dasslokk og toalettpapir. Dette bekymret fintfoelende Anders, da han blant annet alltid “maa toerke”.
Morgenen etter var alle verdensgutta enige om at de ti dollarene gutta hadde spart paa aa ligge paa et ekte backpacker-gjestehus, (og ikke paa hva Lonely Planet-boka kaller “flashpacker guesthouse”), ikke var vaert tresmaken gutta hadde paadratt seg. Spesielt Reiselederen (som med sine 84 kg knapt kjente den 2 cm tykke “madrassen” som var slengt over trebenken). Selv ikke to mottatte pokes paa facebook evnet aa muntre ham opp.
Godt over halvveis i soeroest-Asia kan det jo ogsaa vaere tid for en liten underveisvurdering av de tre verdensgutta. Hvor har den enkelte overrasket positivt? Paa hvilke omraader har Jonna/Thomas/Anders trukket laget ned?
Jonna aka Reiselederen
+Imponerer paa planleggingsfronten. I hjemlandet er Zither-time blitt et begrep, men her – fantastisk. Mulig det er fordi Anders har vist seg ogsaa som soeroest-Asias treigeste (og ikke bare nord-Europas), men dog.
-Mistet hodet fullstendig paa grenseovergangen fra Thailand til Kambodsja. Proevde aa faa de sindige Thomas og Anders til aa hoppe inn i en pirattaxi (Toyota Camry 78-modell) uten registreringsskilter, noe han heldigvis (for alle der hjemme som er glad i verdensgutta) ikke lyktes med.
Anders aka “Kjell”
+Faar pluss for pakkinga. Husket, i motsetning til de to andre, myggspray, pyrisept, hodepinetabletter, oyebrynnapper, intimvask og…you name it.
-Trekker, overraskende nok, ned laget naar det skal loepes intervaller. Lukter 5. div og Fagerstrand 2 neste aar.
Thomas aka Solkrem- og Vekkeansvarlig
+Tar ansvar som reiseleder naar Jonna fortjener en pause. Presser Jonna til aa bli med paa joggeturer og push-ups paa rommet. Vekker de to andre 5.45 om morgenen naar det behoeves.
-Syter sykt mye etter aa ha blitt spist opp av mygg i Kambodsja. Er ogsaa den som er mest keen paa senga naar klokka naermer seg 8 om kvelden.
2 comments:
Dette er stas!! Internettet i Kamerun har i det siste glimtet til med sitt fravær, men nå som jeg er på nett igjen skal jeg jammen meg følge verdensgutta på tur:)
Nyt dagene! Stort smil og litt latter fra Helene
Hei!
Unsvåg følger med fra flere kanter (?)av verden. Må bare få sagt det. Skjønner ikke det m facebook, så jeg får nøye meg med dette. (Er du ikke på facebook er du som kjent over 40, har få venner eller flatt batteri. - JA til det meste.) Men hva er vel for øvrig Østen mot en Tærud-cup? God tur videre - og vel hjem til slutt. Klem fra Hilde :)
Post a Comment