Reiseleder og solkrem-ansvarlig skalv seg inn i Kambodsja

"'The trip from Bangkok to Siem Reap and Angkor Wat is one of the most talked about routes in the region: scam buses, awful roads, visa rip-offs, over-priced taxis and a whole realm of shysters and con men to boot."' Utdrag fra Lonely Planet.

Etter en opplevelsesrik og utrolig spennende tur med lokaltog fra Bangkok til Aranyaprathet(en liten by 17 km fra grensa), der gutta satt paa 3.klasse sammen med hons i pappesker og lokalbefolkningen- kom de endelig fram til grensa til Kambodsja etter fem timer. Jonna hadde lest seg opp paa forhaand at de maatte passe seg for saakalte scams. Det er lokale hovdinger som vil ha deg med i minibussene sine for en billig pengesum, faar saa aa kjore folk til steder hvor de har en avtale med daarlige gjestehus. Ingen god deal med andre ord. Verdensgutta ble med en av de bussene, men for den tid skjedde det mye. Det kokte rett og slett over for gutta paa grensa.

Etter en utrolig kronglete og vanskelig grenseovergang, med korrupt politi og alt annet som kan krype aa gaa av folk som vil tjene penger, blei det toft for gutta.
-At reiselederen min sto aa skalv paa grensa, gjorde ikke pulsen min noe lavere, forteller en sjokert Anders til verdensgutta.blogspot.com
Etter mye fram og tilbake fikk de passene sine stemplet og ingen penger var gaat tapt. Alt saa meget lyst ut. Selv om de ikke trodde det kunne bli verre, der de sto lamslaatte med svetteringer store som kokkosnotter- ble det verre.

Ifolge Lonely Planet-boka skulle de se etter en Goverment buss som fraktet turister til et samlested, der skulle de bli fraktet videre med enten buss, taxi eller moped. Jonna og Thomas saa ingen goverment buss, og de bestemte seg defor for aa begynne aa gaa mot samlestedet for turister. Anders laa nok en gang ti meter bak. Paa veien ble de stoppet av tjue taxier, som lovet very good price. Det var mafian- tenkte gutta. De gikk videre.

Stov, mokk, lukter som aldri var blitt luktet. Lokalbefolkning skjonte lite da de saa gutta vandrende lenger og lenger bort fra grenseovergangen.
-Vi maa ha sett utrolig dumme ut der vi gikk. Jeg har aldri folt meg saa hjelpeslos. Vi var alene og vi var redde. Det var forste gang jeg virkelig kjente frykt paa turen, sier en erlig reiseleder.

Etter en kilometer vandring i heten, saa solkrem-ansvarlig Thomas seg nodt til aa ringe storebror til Jonna og verdensvandte Eivind Sether. Han hadde vert her for, han kunne nok hjelpe dem. Eivind tok heldigvis telefonen fra sengekanten paa Bislet og fortalte dem at de maatte beholde roen.

De tok et robinson-mote, og fant ut at det eneste riktige var aa gaa tilbake til den fryktede grensa for aa finne noen som kunne hjelpe dem. Verst tenkelig kunne de dra tilbake til Thailand. Jonna gikk rundt aa spurte om hjelp fra andre backpackere og til slutt endte de opp paa en buss som fraktet dem til samlestedet. Der kom gutta i kontakt med andre backpackere og de fikk samtidig roet pulsen og drukket vann. Dette var visst den eneste maaten aa komme seg inn til Siem Reap i Kambodsja.

Fra grensa til Siem Reap satt de sammen med 14 andre i en minibuss som var beregnet for aatte og som neppe hadde blitt godkjent i EU-kontrollen. Veiene (hvis det gaar an aa kalle den det) i Kambodsja er et kapitel for seg selv.
Denne veien sammenliknes med veier i Mozambique. Det er en av de verste i hele verden.
Gutta satt i seks timer og hoppet opp og ned paa setene sine.
-Det er umulig aa forklare hvordan dette var, hvis du ikke opplever det selv. Det er den verste turen jeg kommer til aa ha i hele livet mitt. Det var umenneskelig, forteller en sliten Thomas.

Slitne og trotte kom gutta tilslutt til Siem Reap. De ble selvfolgelig kjort direkte inn paa et gjestehus som hadde en avtale med bussmafian. Der sto det aatte stykker og ventet paa dem for aa faa de inn paa et av rommene. Gutta nektet og fant seg et hotel litt lenger opp i gata. Denne gata var tydeligvis ikke hovedgata, men senga smakte utrolig godt etter en 16 timer lang reise som aldri vil bli glemt.